Bengal kattens historie
Fritt fortalt av Tone Anita Skretting
Det hele startet i USA, Arizona i 1965, da ble den
første kontrollerte og planlagte parring mellom en tam katt og den ville
Asiatisk leopard katten. Jean Mill hadde visjoner om en tam leopard
lignende katt og det er henne vi henviser til når det snakkes om hvem som
”designet” denne rasen. Jean klarte å få frem 2 generasjoner etter ALC
(les: Asiatisk leopard katt), men da hennes første mann ble syk og døde,
ble prosjektet lagt på hyllen. Det finnes i dag ikke blodlinjer fra disse
første avkommene.
I 1975 overtok Jean Mill 8 ALC fra Universitetet i
California, disse hadde vært med i et prosjekt der Dr. Centerwall forsket
på leukemi hos kattedyr. De ALC linjer som ble brukt i denne perioden ble
kalt for Centerwall prosjektet.
Først på tidlig 80 tallet, ble det etablert 2
blodlinjer av Jean Mill. Hun og andre entusiaster begynte å jobbe sammen
og gjennom dette samarbeid, ble en standard opprettet. Arbeidet var
nøysomelig med mange tilbakeslag, blant annet så viste det seg at alle
hannkatter opp til 3 generasjon fra ALC var steril(selv om det har
forekommet enkelte hanner som var/er fertile i 3 generasjon, noe som er
uhyre sjeldent.) Dermed måtte det inn andre raser for å få utviklingen
videre.
Raser som ble brukt i begynnelsen av avls arbeidet
er blant annet: Egyptisk Mau, Amerikansk korthår, Burmeser, m.fl.
En av de andre kattene som har satt sine spor i
rasen og finnes i nesten 100 % av kattene er Tori of Dehli, en tabby hann
som Jean Mill fant i India. Denne katten hadde en vakker glitrende pels,
som ingen hadde sett før og det er fra denne hannen den glitrende pelsen
på Bengalen kommer fra. La det være sagt at ikke alle Bengal katter har
glitter og at det ikke er en feil om de ikke har det, men det er ønskelig
at de har det. Man kan vel si at glitteret er en av de unike tingene som
Bengalen har fått med seg.
I 1984, ble Bengalen vist på utstilling i USA, og
ble dømt i klassen for ”nye raser og farge klassene, men det var ikke før
1990 at Bengalen ble godkjent som rase innen TICA, og fikk delta i
championship konkurransene på deres utstillinger, en stor seier for de som
hadde satt sin lidenskap og arbeidet så intenst med denne rasen. Det var
ikke før rundt 1996 at Bengalen fikk sin status som rase i FIFe.
Bengalen er i dag en autentisk domestisert rase, selv om rasen er utviklet
på rimelig kort tid.
Pioneren Jean Mill som har vært personlig involvert
i alle fasene av utviklingen av denne fascinerende rasen, bor nå i
California hvor hun forsetter sin 30 år lange lidenskap for Bengalen. Hun
driver fortsatt med avl og mesteparten av de linjer som finnes i dag, har
en eller flere Millwood katter i sine stamtavler.
For at dere skal få et lite innblikk i hva Bengalen
er, så må jeg skrive litt om den Asiatiske leopard katten.
ALC er en liten villkatt som lever i Sør Øst Asia.
Den er et lite kattedyr som lever i blant annet trær og livnærer seg på
fisk, gnagere og andre små dyr. Den har en vekt på mellom 3 og 7,5kg.
Det finnes flere sub.arter av Felis Bengalensis, og farger og utseende
kommer an på hvor de kommer fra. ALC fra varme områder har mørkere og
kortere pels, enn de som kommer fra de kaldere strøkene.
Dette er en sky og redd katt som helst vil unngå
konfrontasjoner med mennesker.
De ”kattene” som ble, og blir brukt i avl kom enten
fra zoologiske hager, forskningsprosjekter eller fra oppdrettere som
drev/driver med oppdrett av ALC.
Antallet hybrider(1,2 og 3 generasjon) i de
Skandinaviske landene er meget usikkert, og en kan ikke si noe om antall
som eksisterer i avl i dag.
I 2003 ble hybridene fra ALC til og med 3 generasjon
forbudt å importere, holde eller avle på i Sverige, Mer informasjon finnes
på Svenske jordbruksverkets hjemmesider, og på SVERAK`s hjemmesider.
Sommeren 2006 kom forbudet på import av ALC eller F1 til og med F4 til
Norge også. Det er Direktoratet for Naturforvaltning som kom med
dette forbudet. Import av disse kan føre til både høye bøter og andre
straffer. Tidlig generasjoner, F1-F3 har ikke adgang til
utstillinger innen FIFe. FIFe har også startet ”utfadingen”
av F1-F4 i avl og innen 2009 blir det ikke registrert nye F4 i stambøkene,
altså så blir kattunger som er 4 generasjon ikke mulig å stambokføre (få
stamtavle) innen FIFe.
Mønster og farger:
Bengalen kommer i 2 mønster, spottet og marble.
Klassisk leopardspottet er nok det mønster som til dags dato er mest
populært her i Skandinavia. Spottene på Bengalen sies ikke å komme fra
samme gen som for eksempel en spottet Britisk korthår. Spottene kan være
alt fra sorell fargede til kull sorte, men kan også bryte ut i rosetter,
noe som er det mest populære i dag. Man kan se for seg en leopards
spotter, det er nok mange av oppdretterne jobber mot nå. En lys gyllen
honning gul bakgrunn med rosetter som danner en donut med en annen farge
inne, er for mange det ultimate, og som de jobber intenst med å få frem.
Det marble mønsteret derimot, er som en klassisk
tabby, men der det skal være mest mulig horisontal flyt i mønster og man
ønsker ingen bullseye i mønsteret.
På både marble og spottet, så er et horisontalt
mønster og foretrekke, men hos spottede katter, kan de også være tilfeldig
satt.
Farger:
I dag er det 4 farger som er godkjent innen FIFe,
det er: brun/sort spottet, seal lynx, seal sepia, seal mink. De 3 siste
blir betegnet som snø varianter.
En annen farge som er blitt godkjent i TICA de siste
år, og som nok en del ønsker godkjent i FIFe er Sølv. Det er mange
foreskjellige meninger om det er rett å ta inn sølv som ny farge og det
strides i de innerste kretser.
Om man ser på det arbeid som har blitt gjort i USA
med sølv, så har man både mistet og fått når man avlet inn sølv. Det
første som man kunne se, var at typen på katten ikke ble så utpreget
Bengal, det kommer av at de første kattene var krysning mellom Bengal og
Amerikansk korthår sølv. Hodene ble mer ”dippy” og runde, ørene noe
mindre, og de mistet en del av den ”wild-look” som rasen har. En annen
ting som kom med var at en del tarnish i sølven. Etter som tiden har
gått, så har flere og flere arbeidet med sølv, og det finnes nå en del
meget godt typete sølv bengaler i USA. Når det gjelder Sølv i Skandinavia,
så er det foreløpig ikke noe tall på sølv Bengaler, dessverre. Om man ser
på de brun/sort Bengalene som blir paret med sølv, så har man i enkelte
tilfeller fått frem noen helt utrolig klare pelser, der hårskaftet kun
består av en eneste farge og med klare definerte kull sorte
spotter/rosetter. I dag så går disse under navnet ”Golden” i USA, og det
må sies at mange har blitt blåst av banen av disse virkelig flotte farger,
tegninger og ikke minst typer som begynner å komme. Flere og flere
linjer, importer inne har nå sølv i linjene og det er nok bare spørsmål om
tid før denne vakre fargen også godkjennes. Sølv kan avlsgodkjennes på
vanlig vis og brukes i avl. Sølv kan også vises på utstilling, men kan
ikke oppnå cert. og nomineringer m.m.
Det er fritt frem å melde seg inn i TICA eller et
annen forbund innen FIFe som ikke har nasjonale regler om avlsgodkjenning.
Som for eksempel Felis Danica (den Danske FIFe klubben).
Gemytt:
Bengalen er en trivelig og nysgjerrig katt, som
elsker å være med sin eier på det meste som skal skje. Den er våken og
alert, rask og utholden. De fleste bengaler har en eller annen form for
fascinasjon når det kommer til vann.
Bengalen sies å være en rase som ikke prater så mye,
men dette er meget individuelt og ingen regel uten unnatak. Er det noe de
ønsker, så vil de med en meget kraftig røst gjøre deg oppmerksom på
dette. Når en Bengal hunn kommer i løpetid, så kan det være meget
irriterende og støyende å ha henne rundt seg, hun bjeffer mer en hun
mjauer. Men det har sin sjarme også.
Bengalen og barn:
Bengalen og barn er et flott og vakkert sammspill.
De leker gjerne med ungene og synes det er spennende når det skjer mye
fart og action i hjemmet. Legoklosser blir fjernet fra ivrige byggere og
å få sove sammen under teppet eller dynen synes også å være en kjær ting
for bengalen. MEN…..små barn bør ikke får mulighet til å være alene med
kattene eller andre dyr, da barn ikke har den evnen til å kunne begrense
seg med lek og voldsom lek, som kan gå over til plaging. Grensen som tåles
er også individuelt. Det er levende dyr og ikke leketøy.
Stattestikken for antall bengaler i Norge og i
Skandinavia i dag er litt usikker, da det er en del som er i indipendent
klubber, TICA, eller andre forbund. I TICA har det vært den raskest
voksende rasen noensinne i mange år.
Skulle du ha spørsmål om bengalen som du ikke føler
du har fått besvart med å lese er, er det bare å kontakte klubben for
videre info. Vi er mer en villige til å hjelpe til med det som vi kan
hjelpe med.
Bengalkatten
Norge 2007
|