Bengal kattens historie

Fritt fortalt av Tone Anita Skretting

Det hele startet i USA, Arizona i 1965, da ble den første kontrollerte og planlagte parring mellom en tam katt og den ville Asiatisk leopard katten. Jean Mill hadde visjoner om en tam leopard lignende katt og det er henne vi henviser til når det snakkes om hvem som ”designet” denne rasen. Jean klarte å få frem 2 generasjoner etter ALC (les: Asiatisk leopard katt), men da hennes første mann ble syk og døde, ble prosjektet lagt på hyllen. Det finnes i dag ikke blodlinjer fra disse første avkommene.

I 1975 overtok Jean Mill 8 ALC fra Universitetet i California, disse hadde vært med i et prosjekt der Dr. Centerwall forsket på leukemi hos kattedyr. De ALC linjer som ble brukt i denne perioden ble kalt for Centerwall prosjektet.

Først på tidlig 80 tallet, ble det etablert 2 blodlinjer av Jean Mill. Hun og andre entusiaster begynte å jobbe sammen og gjennom dette samarbeid, ble en standard opprettet. Arbeidet var nøysomelig med mange tilbakeslag, blant annet så viste det seg at alle hannkatter opp til 3 generasjon fra ALC var steril(selv om det har forekommet enkelte hanner som var/er fertile i 3 generasjon, noe som er uhyre sjeldent.) Dermed måtte det inn andre raser for å få utviklingen videre.

Raser som ble brukt i begynnelsen av avls arbeidet er blant annet: Egyptisk Mau, Amerikansk korthår, Burmeser, m.fl.

En av de andre kattene som har satt sine spor i rasen og finnes i nesten 100 % av kattene er Tori of Dehli, en tabby hann som Jean Mill fant i India. Denne katten hadde en vakker glitrende pels, som ingen hadde sett før og det er fra denne hannen den glitrende pelsen på Bengalen kommer fra. La det være sagt at ikke alle Bengal katter har glitter og at det ikke er en feil om de ikke har det, men det er ønskelig at de har det. Man kan vel si at glitteret er en av de unike tingene som Bengalen har fått med seg.

I 1984, ble Bengalen vist på utstilling i USA, og ble dømt i klassen for ”nye raser og farge klassene, men det var ikke før 1990 at Bengalen ble godkjent som rase innen TICA, og fikk delta i championship konkurransene på deres utstillinger, en stor seier for de som hadde satt sin lidenskap og arbeidet så intenst med denne rasen. Det var ikke før rundt 1996 at Bengalen fikk sin status som rase i FIFe. Bengalen er i dag en autentisk domestisert rase, selv om rasen er utviklet på rimelig kort tid.

Pioneren Jean Mill som har vært personlig involvert i alle fasene av utviklingen av denne fascinerende rasen, bor nå i California hvor hun forsetter sin 30 år lange lidenskap for Bengalen. Hun driver fortsatt med avl og mesteparten av de linjer som finnes i dag, har en eller flere Millwood katter i sine stamtavler.

For at dere skal få et lite innblikk i hva Bengalen er, så må jeg skrive litt om den Asiatiske leopard katten.

ALC er en liten villkatt som lever i Sør Øst Asia. Den er et lite kattedyr som lever i blant annet trær og livnærer seg på fisk, gnagere og andre små dyr. Den har en vekt på mellom 3 og 7,5kg. Det finnes flere sub.arter av Felis Bengalensis, og farger og utseende kommer an på hvor de kommer fra. ALC fra varme områder har mørkere og kortere pels, enn de som kommer fra de kaldere strøkene.

Dette er en sky og redd katt som helst vil unngå konfrontasjoner med mennesker.

De ”kattene” som ble, og blir brukt i avl kom enten fra zoologiske hager, forskningsprosjekter eller fra oppdrettere som drev/driver med oppdrett av ALC.

Antallet hybrider(1,2 og 3 generasjon) i de Skandinaviske landene er meget usikkert, og en kan ikke si noe om antall som eksisterer i avl i dag.

I 2003 ble hybridene fra ALC til og med 3 generasjon forbudt å importere, holde eller avle på i Sverige, Mer informasjon finnes på Svenske jordbruksverkets hjemmesider, og på SVERAK`s hjemmesider. Sommeren 2006 kom forbudet på import av ALC eller F1 til og med F4 til Norge også. Det er Direktoratet for Naturforvaltning som kom med dette forbudet. Import av disse kan føre til både høye bøter og andre straffer. Tidlig generasjoner, F1-F3 har ikke adgang til utstillinger innen FIFe. FIFe har også startet ”utfadingen” av F1-F4 i avl og innen 2009 blir det ikke registrert nye F4 i stambøkene, altså så blir kattunger som er 4 generasjon ikke mulig å stambokføre (få stamtavle) innen FIFe.

Mønster og farger:

Bengalen kommer i 2 mønster, spottet og marble. Klassisk leopardspottet er nok det mønster som til dags dato er mest populært her i Skandinavia. Spottene på Bengalen sies ikke å komme fra samme gen som for eksempel en spottet Britisk korthår. Spottene kan være alt fra sorell fargede til kull sorte, men kan også bryte ut i rosetter, noe som er det mest populære i dag. Man kan se for seg en leopards spotter, det er nok mange av oppdretterne jobber mot nå. En lys gyllen honning gul bakgrunn med rosetter som danner en donut med en annen farge inne, er for mange det ultimate, og som de jobber intenst med å få frem.

Det marble mønsteret derimot, er som en klassisk tabby, men der det skal være mest mulig horisontal flyt i mønster og man ønsker ingen bullseye i mønsteret.

På både marble og spottet, så er et horisontalt mønster og foretrekke, men hos spottede katter, kan de også være tilfeldig satt.

Farger:

I dag er det 4 farger som er godkjent innen FIFe, det er: brun/sort spottet, seal lynx, seal sepia, seal mink. De 3 siste blir betegnet som snø varianter.

En annen farge som er blitt godkjent i TICA de siste år, og som nok en del ønsker godkjent i FIFe er Sølv. Det er mange foreskjellige meninger om det er rett å ta inn sølv som ny farge og det strides i de innerste kretser.

Om man ser på det arbeid som har blitt gjort i USA med sølv, så har man både mistet og fått når man avlet inn sølv. Det første som man kunne se, var at typen på katten ikke ble så utpreget Bengal, det kommer av at de første kattene var krysning mellom Bengal og Amerikansk korthår sølv. Hodene ble mer ”dippy” og runde, ørene noe mindre, og de mistet en del av den ”wild-look” som rasen har. En annen ting som kom med var at en del tarnish i sølven. Etter som tiden har gått, så har flere og flere arbeidet med sølv, og det finnes nå en del meget godt typete sølv bengaler i USA. Når det gjelder Sølv i Skandinavia, så er det foreløpig ikke noe tall på sølv Bengaler, dessverre. Om man ser på de brun/sort Bengalene som blir paret med sølv, så har man i enkelte tilfeller fått frem noen helt utrolig klare pelser, der hårskaftet kun består av en eneste farge og med klare definerte kull sorte spotter/rosetter. I dag så går disse under navnet ”Golden” i USA, og det må sies at mange har blitt blåst av banen av disse virkelig flotte farger, tegninger og ikke minst typer som begynner å komme. Flere og flere linjer, importer inne har nå sølv i linjene og det er nok bare spørsmål om tid før denne vakre fargen også godkjennes. Sølv kan avlsgodkjennes på vanlig vis og brukes i avl. Sølv kan også vises på utstilling, men kan ikke oppnå cert. og nomineringer m.m.

Det er fritt frem å melde seg inn i TICA eller et annen forbund innen FIFe som ikke har nasjonale regler om avlsgodkjenning. Som for eksempel Felis Danica (den Danske FIFe klubben).

Gemytt:

Bengalen er en trivelig og nysgjerrig katt, som elsker å være med sin eier på det meste som skal skje. Den er våken og alert, rask og utholden. De fleste bengaler har en eller annen form for fascinasjon når det kommer til vann.

Bengalen sies å være en rase som ikke prater så mye, men dette er meget individuelt og ingen regel uten unnatak. Er det noe de ønsker, så vil de med en meget kraftig røst gjøre deg oppmerksom på dette. Når en Bengal hunn kommer i løpetid, så kan det være meget irriterende og støyende å ha henne rundt seg, hun bjeffer mer en hun mjauer. Men det har sin sjarme også.

Bengalen og barn:

Bengalen og barn er et flott og vakkert sammspill. De leker gjerne med ungene og synes det er spennende når det skjer mye fart og action i hjemmet. Legoklosser blir fjernet fra ivrige byggere og å få sove sammen under teppet eller dynen synes også å være en kjær ting for bengalen. MEN…..små barn bør ikke får mulighet til å være alene med kattene eller andre dyr, da barn ikke har den evnen til å kunne begrense seg med lek og voldsom lek, som kan gå over til plaging. Grensen som tåles er også individuelt. Det er levende dyr og ikke leketøy.

Stattestikken for antall bengaler i Norge og i Skandinavia i dag er litt usikker, da det er en del som er i indipendent klubber, TICA, eller andre forbund. I TICA har det vært den raskest voksende rasen noensinne i mange år.

Skulle du ha spørsmål om bengalen som du ikke føler du har fått besvart med å lese er, er det bare å kontakte klubben for videre info. Vi er mer en villige til å hjelpe til med det som vi kan hjelpe med.

Bengalkatten

Norge 2007

FIFe's standard for Bengalkatten

Generelt

Utseende: Bengalkatten er en tam katt, som har arvet sine fysiske trekk fra den lille

Asiatiske leopard katten (felis bengalensis) Bengalen skal ha et grunnleggende "vilt" utseende og huskatten pålitelige temperament.

Størrelse: medium til stor

Hode

Form: Bred moderat kileform med avrundede konturer, lengre enn det er bredt, kraftige kinn er tillatt på

Voksne hanner.

Størrelse: forholdsvis lite i forhold til kroppen, skal ikke tas ut til det ekstreme

Profil: forsiktig buet panne til neserygg, veldig liten konkav kurve langs neseryggen. Nese: Stor og bred, noe utstående neselær, neseryggen fortsetter til ovenfor øynene. Kinn: Høye fremtredende kinnbein.

Neseparti: Fyldig og bred med store fremtredende værhårputer.

Ører

Form: Medium til små, reelt korte ører med bred base og avrundede topper. Lett horisontal hårvekst er akseptabelt, men tufser er uønsket.

Plassering: Sitter lang fra hverandre, følger konturen av ansiktet sett forfra, peker lett forover i profil.

Øyne

Form: Ovale, kan være lett mandelformede, store men ikke utstående

Plassering: sitter langt fra hverandre, med svak helling mot basen av ørene.

Hals

Form: Tykk og muskuløs, lang og i proporsjon til kroppen.

Kropp

Form: Lang og kraftfull, stor i forhold til hodet, ikke orientalsk eller fremmedartet. Robuste knokkel strukturer, aldri spinkel. Kraftig muskulatur er et karaktertrekk, spesielt på hanner. bakkroppen skal være litt høyere satt enn skulderpartiet

Bein

Form: Medium lengde, litt lengre bak enn foran, meget muskuløse, aldri spinkle. Potene skal være store og runde

Hale

Form: Tykk, avsmalende mot enden, med avrundet tupp. Medium størrelse, medium lengde..

Pels

Struktur: Kort til medium lengde, det er tillatt for kattunger med noe lengre pels, strukturen skal være tykk, overdådig ”luxig” og usedvanlig bløt å ta på. Glitter er ønskelig, men det skal ikkestraffes om den ikke har dette.

Farge: Det er stor variasjon på fargen på Bengalen. (se www.bengalkatten.nu for nærmere fargebeskrivelse av de forskjellige varianter.)

Med FIFe`s EMS koder finnes Bengal katten i disse variantene:

BEN n 24 – svartspottet

BEN n 22 – svartmarble

BEN n 24 33 - Seal lynx spottet

BEN n 22 33 - Seal lynx marble

BEN n 24 32 - seal mink spottet

BEN n 22 32 - seal mink marble

BEN n 24 31 - seal sepia spottet

BEN n 22 31 - seal sepia marble

Kondisjon

Perfekt fysisk tilstand, psykisk velbalansert.

Bemerkninger

Generelt: Bengaler bør være tillitsfulle, overvåkende, nysgjerrige og vennlige katter.

Registrering/avl: Novisekatter er ikke tillatt, det er ikke lov å krysse Bengalen med andre katterase.

Pels: En musefarget underpels bør ikke straffes.

Feil

Hode: Orientalsk hodeform. Pels: Mye mørkere point farge (sammenlignet med fargen på kroppsmarkeringene) på snø variantene: seal sepia og seal mink. Spotter som løper sammen og danner et makrell mønster (vertikale striper)

Rundt bulls eye mønster på marble. Lang eller grov pels.

Diskvalifikasjon

\Mage: Ikke spottet.

Poter: ikke alle av samme farge, ikke i overensstemmelse med beskrivelsen av den gjeldene fargegruppe. Hale: Hale tuppen ikke svart for fargevariantene 22/24, hale tuppen ikke mørkebrun i fargevariantene 31/32/33.

Pels: Enhver tydelig hvit flekk på hals, bryst, magen eller et annet område som ikke er beskrevet i standarden.

Poengberegning:

Total: 100 poeng

Hode (20): Generell form, nese, neseparti, tenner, panne, hake, plassering og form på ører, hals.